Kapittel 6
Persisk profet
En mann fra Jæren, som ikke tilhører den kristne grasrota, men har valgt en annen religion, skriver i et brev datert 27.9.05:
Hei Jon Michelet.
Fikk lyst til å sende deg noen ord. Du har etterhvert blitt 61 år og er fortsatt ateist ser jeg av intervjuet i Vårt Land. Jeg er 67 år, pensjonist, og nå bahá’i på 4. året.
Du Michelet, du søker svar på mange spørsmål og det kan gi glede. Siden du bare er 61 år så er du fortsatt en travelt opptatt mann. Å finne svar på mange spørsmål tar tid. Har du noen mulighet til å ta deg tid og er du villig til å gjøre det for å finne svar?
I báha’i-religionen, den minste av verdensreligionene, finnes det 2 profeter. Spesielt den siste av dem bringer oss budskapet for vår tidsalder; nå ettersom mennesket har nådd modenhetsalderen. Mange av de spørsmålene du stiller i intervjuet tror jeg å ha lest svarene på, åpenbart av profeten, perseren Bahá’u’lláh.
Mannen fra Jæren har vært så vennlig å sende med i brevet sitt ei lita bok om bahái-troen. Jeg har så vidt vært borti denne religionen da vi bodde i Afrika. Der hadde en av døtrene mine skolevenner av som var baháier, og som prøvde å overtale henne til å dele livssynet deres.
Men like lite nå som da makter jeg å sette meg inn i en religion som er helt ny for meg. Det går på mulighet og tid, som begge deler var og er mangelvare. Det overflatiske inntrykket jeg har fått er at bahái er en slags syntese av de større verdensreligionene, og at bildet av Gud ikke er ulikt det som finnes i jødedommen, kristendommen og islam.
Jeg merker meg en passus i det mannen fra Jæren skriver:
Du og jeg og allede andre, vi gjør opp for oss underveis med hardt arbeid og så vandrer vi optimistisk videre sammen med Gud og hverandre inn i de neste Guds verdener. Helvete finnes både her og der (for noen), men evig pine har aldri vært Guds dom.
Dette at det skal finnes et Helvete, men at evig pine ikke finnes, blir for meg hengende i lufta med et spørsmålstegn bak. Jeg burde søkt svar på dette spørsmålet i bahái-boka.
Kanskje tar du deg tid til en gjennomgang av boken. Kanskje venter du til pensjonisttilværelsen. Kanskje bare venter du. Valget er ditt.!
Jeg vil herved få ønske deg alt mulig godt i ditt videre livsløp.
Du får ha meg unnskyldt hvis du mener jeg nå var for påtrengende.
Jeg mener slett ikke at mannen fra Jæren var for påtrengende, men jeg greier ikke gå inn i boka han sendte meg. Det blir til at jeg setter den inn i religions-bokhylla, mellom ”Mormons Bok”, som jeg i 1989 fikk tilsendt av en norsk mormoner, men ikke har lest, og ei bok av min samtidige forfatterkollega og venn Edvard Hoem, ”Kristusfigurasjonar” fra 2003, som jeg har lest, så grundig jeg kunne.
Jeg blar videre i brevbunken, der det nå er tre brev igjen.
Kapittel 5
Kapittel 7