Kapittel 1

”I landet Us bodde det en mann som hette Job. Han var en hederlig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og holdt seg borte fra alt som er ondt. Job fikk sju sønner og tre døtre. Han eide sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. En mengde treller hadde han også. Han var den mektigste mannen i landet der øst.”

            Slik begynner en av menneskehetens store og mest leste fortellinger, fortellingen om Job. Denne fortellingen finnes i Jobs bok i Det gamle testamentets skrifter i Bibelen.

            Det amerikanske leksikonet Encyclopædia Britannica skriver om Jobs bok: ” – often counted among the masterpieces of world literature.”

            Det dreier seg altså om et verk som av mange, inklusive meg, regnes som et av verdenslitteraturens mesterverker.

            Jeg vet ikke om ett eneste menneske i min kulturkrets som ikke, mer eller mindre godt, på et eller annet nivå, kjenner til fortellingen om Job. Med ”min kulturkrets” mener jeg da den kristne kulturkretsen, kristenheten. Kunnskapen om Job og lidelsene hans er universell i denne kulturkretsen. Jeg er blant dem i kristenheten som ikke sokner til den kristne troen, men er en ikke-troende, en ateist. Likevel er Jobs bok et av mine åndelige referansepunkter.

            Fortellingen om Job har vært med meg siden jeg første gang som folkeskoleelev leste i skolebibelen om den søkkrike mannen som med ett slag mistet alt han eide og alle barna sine, og så fikk verkende byller over hele kroppen.  Jeg kunne levende se for meg den syke Job som satt på en søppelhaug og skrapte byllene sine med potteskår. Jeg kan den dag i dag levende forestille meg Job i all sin elendighet, sittende på møddingen, mens han skraper verkebyllene sine med potteskår og rasende påkaller sin Gud og spør om hvorfor han er blitt rammet slik.

            Våren 1984, da faren min lå for døden på Røde Kors-hospitalet i Oslo med koldbrann i beina, leste jeg Jobs bok for å bedre forstå lidelsens natur. Jeg skrev den gangen et notat i margen på min bibelutgave: ”Gud bruker Satan til å teste Job. Gud bruker uhyret Leviatan for å skremme Job til tro.”

            Det svært kortet notatet fra 1984 er utgangspunkt for dette lange, religionskritiske essayet.

            I en kort artikkel om Jobs bok i Store Norske leksikon skriver teologiprofessor Arvid S. Kapelrud: ”Job (hebr. Ijob, lat. Hiob), hovedperson i Jobs bok, men ikke forfatter av den. Job var kjent som en rettferdig mann, og Jobs bok forteller om de problemer som reiste seg for ham da han ble rammet av ulykken. Boken er et poetisk læredikt om lidelsens problem. Den omfatter en kort rammefortelling og en lengre dialog mellom Job og hans venner. Elihu-kapitlene er sannsynligvis senere kommet til. Konklusjonen kommer i Guds tale til den hardt prøvede Job (kap. 38-41). Som menneske har Job et begrenset synsfelt, og selv om han har gjort rett i å hevde Guds rettferdighet, mangler han mulighet til å forstå Guds handlesett. Job underkaster seg og tar tilbake sine anklager. Boken har gjennom århundrer vært en inspirasjon for diktere og bildende kunstnere.”

            Det var som poetisk læredikt jeg leste boka mens jeg satt på en benk i sykehushagen til Røde Kors. Kommentaren min, rablet med blyant i margen, var et forsøk fra min side på å konsist sammenfatte det opprøret jeg gjorde mot bokas budskap om underkastelse, det religiøse budskapet om tro på en straffende Gud som bruker Satan i arbeidet sitt.

            Det var og er for meg en dobbelthet i Jobs bok . Den har slående, lærerike bilder av lidelsen, samtidig som den formidler et budskap som jeg ikke makter å tro på.

            Jeg gikk i Røde Kors-hagen og ventet på at faren min skulle dø og bli befridd for lidelsene sine. Jeg var hans eneste sønn, hans eneste barn. Mor var død tolv år tidligere. Jeg gikk der og følte meg ensom under den lyseblå vårhimmelen i Oslo. Snart skulle jeg bli foreldreløs.

         Fra havna lød lyden fra dampfløyta på Kiel-ferga, som signaliserte avgang fra Hjortneskaia. Jeg tenkte på Kharon, fergemannen på Dødens elv, og plutselig begynte jeg å lete i lommene mine etter en mynt. Det var underbevisstheten som spilte meg et puss. Jeg hadde en gang lest om at Kharon som lønn for å sette en død over elva Akheron forlangte en mynt som skulle legges i den dødes munn. En død som ikke fikk en mynt i munnen måtte flakke hvileløs omkring på underverdenens elvebredd.

         Jeg hadde ikke tenkt å plassere noen mynt i min fars munn. Likevel lette jeg etter en mynt. Jeg ble flau og skamrødmet der jeg gikk. Jeg tenkte: For en makt mytene har over oss!

         En ettermiddag klokka tre blåste Kiel-ferga for avgang. Hovedmotoren spydde ut svart røyk som var synlig på himmelen fra vinduet på rommet der faren min lå, og hvor det luktet sterkt av desinfiserende midler brukt på koldbrannsbeina. Å, disse beina, som legene sa de ikke kunne amputere, fordi faren min, i en alder av 78 ½ år, var for svak til å tåle amputasjon.

Faren min døde.

         Jeg pakket veska mi og forlot sykehuset. Siden skulle det gå mange år før jeg igjen åpnet Jobs bok. Det skjedde først da jeg selv ble syk, da jeg fikk en kreftdiagnose i begynnelsen av juni 2007. Jeg fikk påvist prostatakreft.

         Når dette skrives, i midten av mai 2008, har jeg for en måneds tid siden fått et oppløftende prøveresultat som viser at strålebehandling mot kreften har fungert effektivt. Jeg regner meg ikke lenger som kreftsyk, men som en som har hatt kreft. Kanskje er dette en illusjon, men det er også en befriende tanke som jeg synes man kan koste på seg.

         Jeg går og venter på en bok jeg har bestilt fra Cappelens Antikvariat i Oslo. Det er Arvid S. Kapelruds Job og hans problem i fortid og i dag, utgitt i 1976. Professor Kapelrud var fram til sin død i 1994 regnet som Norges fremste ekspert på de gammeltestamentlige skriftene. Jeg ser i spent forventning fram til hva han skriver om Jobs problem.

         I mellomtida studerer jeg Jobs bok, i tre forskjellige bibelutgaver. Jeg bruker Det Norske Bibelselskaps utgave fra 1978 som hovedreferanse. Denne boka kaller jeg BIBSEL.

         Hvis ikke noe annet er nevnt, er sitatene fra Jobs bok hentet fra BIBSEL. Jeg har også en nyinnkjøpt utgave kalt Bibelen Guds Ord som er gitt ut av Bibelforlaget i 2004. Denne boka kaller jeg BIBFOR. Den har en innledende kommentar til Job som jeg finner interessant. Det er også noen forskjeller i oversettelsen i de to norske utgavene. BIBFOR selges av Hermon Forlag A/S som holder til på Skjetten nord for Oslo. På henvendelse til Hermon har jeg fått opplyst at pinsebevegelsen i Norge har eierandeler i forlaget. Hermon sier at forlagets utgave er basert på grunntekstene og svært bibeltro. I min samtale med en ung selger i forlaget brukte vedkommende uttrykket ”karismatisk oversettelse”. 

           Mens BIBSEL skriver at Job hadde ”mange treller”, skriver BIBFOR at Job hadde ”en meget stor mengde tjenere.”

            Det er stor forskjell på treller og tjenere. Folk som meg, som har en viss skolering i marxistisk teori, vil si at det er en klassemessig forskjell. Treller, eller slaver, hører slavesamfunnet til. Tjenere hører føydalsamfunnet til, og naturligvis også dagens kapitalistiske samfunn. Jeg vil tro at det samfunnet som fantes i Midt-Østen på Jobs tid var et slavesamfunn, akkurat som det samtidige greske samfunnet. Hvis dette er riktig, må Jobs store rikdom ha vært basert på at han kunne holde slaver.    

            I tillegg til de to norske utgavene har jeg en utgave på engelsk, Holy Bible - Good News Edition,  Today’s English Version. Den er utgitt av Bible Society of South Africa i 1988, men er ikke opprinnelig sør-afrikansk. Den er basert på bibeloversettelser foretatt av American Bible Society på 1960- og 1970-tallet. Jeg kaller denne boka AMBIB.            

         Hvor lå landet Us som Job bodde i? I BIBSEL heter det i en fotnote: ”Us: landområde i nærheten av Edom.”

          I et kart bak i boka over ”Egypt og Sinai under ørkenvandringen” finner jeg Edom. Det er ikke et sted, men et landområde beliggende øst for dalføret mellom Dødehavet og Akababukta i Rødehavet. I Gyldendals Familieatlas studerer jeg dette området. Det er et berglendt strøk med topper opp mot 1750 meters høyde over havet, i det som i dag er staten Jordan.

         Her, nær eller midt i fjellheimen, var det altså, ifølge Skriften, at Job og hans slekt levde med sine veldige flokker av sauer, kameler, okser og esler.

         Jeg leser i Encyclopædia Britannica: ”Found in the third section of the biblical canon known as the Ketuvim, or Writings, this anonymous book is named after the central character, who attempts to understand the sufferings that engulf him. Although the book dates from the 6th or 5th century BC, its author sets his poems within the prose framework of an ancient legend that originated outside Israel.”

         Det er en bok fra det 6. eller 5. århundre før Kristi fødsel. Den anonyme forfatteren plasserer diktene sine i et rammeverk av prosa, en gammel legende som oppsto utenfor Israel.

         Britannica: ”Many of the literary forms in the book bear strong resemblance to literary forms used in Egyptian or Babylonian wisdom literature.”

         De litterære formene i boka minner sterkt om former funnet i egyptisk og babylonsk litteratur. Jobs bok er altså, ifølge leksikonet fra USA, basert på legendemateriale og litterære forbilder fra høykulturene i Midt-Østen.

         Men i kommentaren i BIBFOR heter det: ”Jobs bok er ikke et eventyr om en mann som aldri har levd, men Guds Eget ord om mannen Job gjennom mange anfektelser.”

         Kapelrud skriver i Store Norske at Job er hovedpersonen i boka, ”men ikke forfatter av den”. Kapelrud forutsetter at det finnes en forfatter. Det samme gjør Britannica som skriver om ”its author”.

         BIBFOR skriver at boka er ”Guds Eget ord”.

         Her gjør jeg et strengt notat i margen: Jeg mener at boka ikke er Guds ord til menneskene, men menneskers ord om Gud. For meg er det helt åpenbart at det forholder seg slik. Jeg kan naturligvis ikke bevise det, men kan jeg vise det?

         Videre i BIBFOR-kommentaren heter det om Job: ”Vi får ikke vite når han levde. Jobs bok forteller historien om en mann som mister alt, sin rikdom, sin familie, sin helse, og det store spørsmålet er: Hvorfor?

         Boken begynner med en samtale mellom himmelens Gud og Satan. Den åpenbarer videre tre samtaler mellom Job og hans venner. Avslutningsvis åpenbares et avklarende svar fra Gud til Jobs forhold til alt han har møtt. Til slutt ledes Job inn i erkjennelse av Guds allmakt og visdom i alle ting, og han får tilbake mer enn han hadde før prøvelsene.

         ’Ijov’ er den hebraiske tittelen på boken, og navnet har to mulige betydninger. Hvis det knytter seg til det hebraiske ordet for ’forfølgelse’, betyr det ’Den forfulgte’. Men det kan også komme fra et arabisk ord som betyr ’å komme tilbake’ eller ’å omvende seg, å angre’. Hvis det er tilfelle, kan tittelen tolkes som ’Den angrende’. Begge betydninger passer på boken. Både den greske og den latinske tittelen er ’Iob’.”

         Var Job araber? Hvis han har eksistert, som historisk person, kan han ha vært fra hvilken stamme som helst i landet Us. Jeg holder åpent for at fortellingen om Job baserer seg på en virkelig historie om en rik mann som ble ribbet for alt, men som så kom seg på fote igjen. Men det kan også være en vandrehistorie, fortalt i teltene til de nomadiske stammene i Midt-Østen, og i husene til de fastboende i byene. Uansett hva slags historie det var, grep en skribent sin griffel og nedtegnet fortellingen, slik at vi enda har den etter 2500 år. Skribenten ga hovedpersonen navnet Ijob/Ijov, Job.

                                             Forord